Fascinerende. VG. Lars Elton

Med utstillingen «Ideelle problem» fortsetter Mari Slaattelid sin fascinerende utforskning av maleriets muligheter.

Av Lars Elton, VG, 17.10.08

Fordelen med Mari Slaattelids bilder er at de har noe for alle: Her er både abstraksjoner og figurative elementer, tekstfragmenter og fotoforelegg, svarthvitt og farger. Alt inngår i en fascinerende dans rundt sentrale kunstneriske utfordringer. De turneres med stor sans for modernismens formale utfordringer og de små detaljers betydning for helheten.

Ta for eksempel russeren Malevitsj sitt svarte kvadrat, ett av ikonene i den moderne kunsthistorien. Slaattelid kopierer det ikke, men det er med som referanse. Mest synlig i form av et sort rektangel malt på en pleksiglassplate med en malt, hvit ramme rundt. Ved siden av henger den imiterte baksiden av det samme bildet, gjengitt med de små ulikhetene som følger av håndens styring av penselen.

Ved å bruke pleksiglassets gjennomskinnelighet påpekes den dybden som finnes i materialets fysiske substans: det faktum at maleriet består av flere lag. Rekkefølgen malingslagene er påført i er et poeng, avstanden mellom pleksiglassets forside og bakside er et annet. Dette viser hun ved å ha drypp av maling på forsiden av pleksiglassplatene, andre steder ved å dekke hele forsiden med maling, som i det ene svarte rektangelet.

Kvadratet er til stede i flere bilders ytre format. Denne referansen til Malevitsj er en poengtering av den tradisjonen hun plasserer seg i, samtidig som kvadratet som malt element definerer komposisjonene og skaper spenning.

Tittelen «Ideelle problem» er kun med som et Kunstens problem tekstutsagn i det lille «Grøn tittel». Dermed fremstår denne utstillingen som avslutningen av det hun viste i forrige utstilling i februar 2006, og startpunktet for noe nytt. Den gang opplevde jeg utforskningen som uferdig og utstillingen som sprikende, og at den befant seg i et mellomrom. Spriket i uttrykk er også til stede denne gangen, men dette er like fullt en mer helstøpt utstilling. Derfor beveger terningen seg fra en svak til en sterk firer.