Galleri K

Frihet fra Stil

I løpet av fem år har Bodil Furu skapt videoarbeider som kjennetegnes av en frimodig og gjennomgående respekt for de sidene av virkeligheten hun velger å arbeide med. Som konsekvens trer intervjuobjektene frem med styrke og tydelighet. Det er synlig i 6 x 17 (2004), hvor en gruppe 17-åringer uttrykker den vanskelige balansen mellom å være seg selv og være som alle de andre. Eller i Kabul Ping Pong (2004) , en eksperimentell dokumentar fra Afghanistan, hvor enkeltstemmene i filmen til sammen formulerer en grunnleggende problemstilling: Hvordan er demokrati mulig, hvis det ikke eksisterer tillit mellom mennesker? I My Ambience (2005) dreier det seg om relasjonen mellom utopi og handlekraft, mellom individ og kollektiv. Eller enklere sagt: Om å leve. Dette overveldende temaet, med klare politiske og religiøse overtoner drar Bodil Furu ettertrykkelig ned på jorda, samtidig som det blir god kunst. Det er ingen lett øvelse. 

Umiddelbart skulle en kanskje tro at det tematikken og det humanistiske aspektet ved Furus produksjon plasserer henne i den nordiske utgaven av relasjonell estetikk, men jeg synes ikke hun hører hjemme der. Bodil Furu hører i realiteten ikke hjemme noen steder. Derimot kontrer hun estetiske konvensjoner med et fritt blikk og et unikt gehør for hvilken filmatisk form de ulike temaene trenger.

Formmessig viser My Ambience Furus tekniske innsikt og dyktighet. Tokanalsprojeksjonen er krevende og gir store utfordringer i forhold til romlighet og tid. Samtidig unngår Furu de vanligste generaliseringene innenfor dokumentar/portrettgenren med dette grepet, fordi det åpner for en mer kompleks orkestrering av det visuelle. Det dobbelte billedforløpet, bruken av lyd og den svært gode klippingen omslutter intervjuobjektene med en materialrytme som yter dem rettferdighet. Billedforløpene oppfattes ikke som å eksistere side om side, for å bruke intervjuobjektet Fatma Suslus presise karakteristikk av nordmenns levevis, men sammen som et hele. 

Essensen i det kunstneriske arbeidet ligger i hva som blir valgt bort, hevder en aldrende John Baldessari i et intervju med Doug Aitken  i boka Broken Screen. Ett av de viktigste særtrekkene ved Bodil Furus kunstnerskap er evnen til å velge bort – og dermed frigjøre seg fra – estetiske konvensjoner og forestillinger om hva kunst må være.



Marit Paasche