Galleri K

Svein Bolling  
MONDO CANE PART DEUX 
9. januar – 1. februar 2015
Kathrine Lund 2014 

Visuell vellyst og mørke sider. Svein Bolling av beste merke. 

Å betrakte Bollings nyeste pasteller er som å treffe en god, gammel venn. Det føles nært og kjent, men likevel nytt og uopplevd. Vakre kvinner og helveteshunder om hverandre. Forførende og skremmende på samme tid.  

De seneste årene er det temperamaleriet og særlig pastellen Bolling har gjort til sitt fremste verktøy. Med sin fløyelsmyke taktilitet forsterker pastellmediet inntrykket av sanselighet i bildene hans. Teknikken forener tegning og maleri, krever høy håndverksmessig ferdighet og presisjon, og ikke minst tålmodighet. Uansett verkenes innholdsmessige side fascineres betrakteren av de klare formene, fargenes avstemte melankoli og duse overganger.  

I Handle with care har Bolling avbildet seg selv som en adelsmann av nobel byrd, inspirert av El Grecos el caballero de la mano en el pecho i Museo del Prado. Med en høytidelig gest trer kunstneren frem blant sitt harem av feminine skikkelser. Kården i beltet er byttet ut med en pensel, kunstnerens fremste våpen. I hånden holder han et glass vin. Om det er kvinnene, vinen eller kunstneren som skal behandles med varlighet er ikke godt å si. Kanskje utelukker ikke det ene det andre?  

Billedskjønne kvinner, mer og mindre avkledde, er gjennomgangsfigurer i Bollings bilder. Skildret mot beist av noen hunder med avgjørende vekt på det dyriske, skapes effektfulle kontraster mellom godt og ondt, lyst og mørkt det kvinnelige versus det mannlige.  
Gjennom tolkninger av nonner og Madonna-fremstillinger tematiseres følelser og egenskaper som trofasthet, dydighet og begjær. I Hologram refererer billedtittelen til det lille helgenbildet den sjenerøst utringete jomfruen holder i hendene. Drømmende og ettertenksomt stirrer hun fremfor seg, mens bikkja som synes å representere de kjødelige fristelsenes ondskap, vokter i bakgrunnen. Her kjemper det himmelske mot det jordiske, det evige mot det forgangne og kortsiktige nytelse mot evig herlighet.  

At den svevende kvinnen i luftige gevanter er et lån fra Botticellis Våren er ingen hemmelighet. Ubeskjedent og med humor vever Bolling sammen sitt eget navn med den italienske mesterens. Og vips- er kunstneren ”Bollicelling” født som av en magisk lampe!  
Bollings bilder inviterer betrakteren til sinnrike tolkninger. Men heldigvis kan hans visuelle rebuser ha flere løsninger og er uten fasit. Og for å gjøre det hele enda mer intrikat kan det virke som om han harselerer over egen hang til det kryptiske. 

Goyas ”sorte malerier” og særlig det av ”El perro” som Bolling gjør en henvisning til gjennom å imitere hundens hode i pastellen med samme navn, har ført til utallige tolkninger av hva som kan ha vært intensjon med bildet. Goyas maleri er ofte sett som en symbolsk skildring av menneskets nytteløse kamp mot ondsinnede krefter: Et tema som også synes problematisert i flere av Bollings verker. Kanskje titter også Bollings hund mot himmelen i håp om guddommelig inngripen som ikke vil komme. Hos Bolling synes ikke Gud, men kanskje kvinnen å være redningen. Hun bærer håpets tente lys på sitt hode.

Bolling rekker oss et overflødighetshorn av en utstilling. Se, nyt og vær advart.