Galleri K

Velkommen til Hvitsten Salong 2023!

Kunstnere: 
Zhanna Gladko, Saitip Majewska, Andrei Busel, Kate Ngan Wa Ao, Anastasia Jechorek, Martin Lundell, Hanna Filomen Mjåvatn, Axel Windesnes, Jan Erichsen, Gunnhild Vatn, Trude Westby Nordmark, Stian Frøysang, Hege Skundberg, Hai Nguyen Dinh, Andrea Bakketun, Jon Benjamin Talleraas, Yamile Calderon, Vanna Bowles, Amir Asgharnejad, Anahita Alebouyeh, Marie Askeland, Sverre Gullesen, Carl Martin Sandvold, Tuda Muda, Ingunn Eidsæter, Marthe Elise Stramrud, Jørgen Tønder, Halvor Aarak, Jadwiga Blaszczyk-Podowska, Maria Waagbø, Trine Mauritz, Eli Solsrud, Julius Kaorubi, Robin Danielsson, Trude Bredholt, Jara Marken, Nebil Zaman, Tonje Plur, Love Terins, Sofie Brønner, Ingrid Eggen, Christian Messel, Silketrykkets Venner, Grete Neseblod, Christian Tony Norum, Charlotte Thiis-Evensen, Marianne Røthe Arnesen, Hanne Kolstø, Ole Fredrik Hvidsten, Espen Lomsdalen, Lars Stenslie, Ivanna Partakevicha, Yngvar Larsen, Henning Sunde, Petter Ballo, Dawid Puszynski, Siri Hjort og Sebastian Makonen Kjølaas, Mohammed Mohammed, Varun Narain, Sindre Hustveit, Aliona Paz, Nina Berg, Klovnene Missy & Disco, Tim Garlic, Pyton/TIEP,  Are Blytt, Altyn Kapalova og 10/10.

Kunstprosjektet begynte allerede på 1990-tallet og er fullført etter kunstner Bård Breiviks visjon. Kristian Blystad ble kunstnerisk leder etter at Bård Breivik gikk bort, og fortsatte prosjektet i samarbeid med arkitekt Jørn Skaare. Blystad har utformet de resterende steinelementene etter skisser fra Breivik, i tillegg til å lage egne verk.

Foto: Ingvild Brekke Myklebust, Kulturetaten, Oslo kommune

Årets juniutstilling Virksomheten er en totalutstilling som overtar Kunstnerforbundets utstillingssaler og viser moderne og samtidig kunst og formgivning. Utstillingen er kuratert av PYTON, et tverrfaglig galleri som drives av kunstnerne Are Blytt, Henrik Ødegaard, Richard Øiestad og Tron Meyer.

Visningsrommene er skapt om til blant annet et slags kontor, et slags styrerom, et slags venterom, et slags showroom – forskjellige typer rom som utgjør en slags virksomhet. Utstillingen undersøker også hva som ligger i en indre virksomhet – menneskets virkekraft. Rommene er innredet med objekter og verk av både helt ferske og veletablerte kunstnere, samt innlånte verk av historiske kunstnere og formgivere. Utstillingen favner bredt historisk og i Virksomhetens showroom møter norsk støpejern italiensk modernisme.

Utstillingene viser verk av følgende kunstnere og formgivere:

Ali Gallefoss, Are Mokkelbost, Audar Kantun, Bjørn Mortensen, Camilla Løw, Christian Udjus, Eirik Falckner, Eirik Senje, Eirik Sæther, Elisabeth Haarr, Espen Friberg, Falke Svatun, Gunvor Nervold Antonsen, Hans Christian Skovholt, Ingrid Torvund, Irma Salo Jæger, Jonas Løland, Julia K. Persson, Kent Fonn Skåre, Kristoffer Cezinando Karlsen, Lina Viste Grønli, Liv Ertzeid, Lotte Lovise Berge Brøndbo, Maja Pauline, Martin Sæther, Nathalie Fuica Sanchez, Nebil Zaman, Oda Iselin Sønderland, Sigurd Ese, Steinar Haga Kristensen, Tommy Sydsæter, Urd J. Pedersen, Yngve Holen, Andreas Enderlé, Anna-Eva Bergman, Bernt Clüver, Edvin Helseth, Enzo Mari, Esther Gleditsch, Finn Bryn, Karl Lagerfeld, Oscar Lynum, Per Krohg, Rolf Nesch, Ståle Kyllingstad, Theodor Laureng, Ørnulf Bast

Utstillingen står frem til 2. juli 2023. 

I år inviterer 397 av Oslos billedkunstnere og kunsthåndverkere publikum inn i sine arbeidsrom. Dette er en sjanse til å oppleve kunsten på nært hold, i rom som vanligvis er lukket.

Lørdag 22. april kan du besøke atelieret til disse kunstnerne som er tilknyttet Galleri K: 

Sara Korshøj Christensen, Hovinveien 1, 0576 Oslo 

Christian Tony Norum, Brynveien 1, 0667 Oslo

Anna Sofie Mathiasen, Østre Aker vei 90, bygning 6, 2. etg., 0596 Oslo

"Artists have long contested the assumption that art need be restricted to rectangular pictorial planes placed flat against the wall featuring recognisable refences to the known world. Indeed, the edges of a work are no longer a boundary but rather something continuous with the world, both materially and imaginatively. Meanwhile, theoretically infinite spaces are projected behind and beyond the material surface that meets the viewer.

Reduction and expansion were once the twin faces of modern art. In time, these distinctions would dissolve into endlessly oscillating plays of difference and repetition. Echoing the distant image of this now classical horizon of modern dialectical opposition, this exhibition points toward aesthetic realms in which artistic reduction and expansion demand looking into and beyond that which literally meets the eye.

Today, as artists embrace an ever-expanding network of references and influences, questions of form and process occupy ever more distributed contexts for presentation and interpretation. Drawing from a broad range of media and disciplinary configurations both within and beyond art and visual culture, twenty-first century artists now filter vastly divergent interests through the reductive and expansive languages of abstraction. Significantly, these mixed methodologies now engage histories, conventions, and emerging critical debates on increasingly diverse ground.

Few historical developments in art have attracted as many origin myths as abstraction. Now well over one hundred years old, it is clearly no longer synonymous with moments and associated ideologies long passed. But are there particular characteristics that continue to matter? And if so, how do they present themselves?

From its beginnings, abstraction was contested from both within and outside of art.  Historically, the tradition of abstraction in art was often seen as repressing, or even overcoming verbal language. Today, abstraction and representation have effectively merged as possible artistic languages in post-conceptual art, and art is fertilised by hypothetically infinite forms and activities.

Art constitutes a complex and mutually informing entanglement of the abstract and concrete. Just as concepts abstracted from experience are empty, experiences without context defy comprehension. Contemporary artistic interrogations of form, space, and formlessness offer vastly different means for exploring the limits of creative reduction and expansion. Given that it is no longer possible to believe in a universal language of forms, it becomes more important to ask what kind of relational models might accommodate the co-mingling of existing differences. Saliently, < > seeks to offer examples of art that can be approached at once intellectually as idea, and experientially as form."